Om å skille seg ut

costa

Jeg drømmer meg tilbake til Costa Blanca. Jeg angrer ikke på at jeg flyttet hjem til Norge, men jeg kommer garantert til å dra tilbake til Spania på ferie. Jeg savner atmosfæren, vennligheten og ikke minst de sjarmerende gågatene. Jeg har hørt om gågater i Norge, også, men det er mest i småbyer. Og selv der, er det kjøpesentrene som overtar. Småbutikker i sentrum legges ned, og all handel samles i store, upersonlige kjøpesentre, som er like over hele landet.

Det er det som er det verste med kjøpesentrene. Gågater og småbutikker er unike, og skaper en spesiell stemning i hver by. Kjøpesentrene er like, og spiller meningsløs bakgrunnsmusikk mens folk summer rundt uten mål og mening.

Jeg savner fortauskafeene også. Ja, det finnes noen av dem i Norge, men de er ikke like personlige som kafeene i Spania. Her har de ingen egen stil. Ingen tør å skille seg ut, av frykt for å mislykkes. Men hvis de skilte seg ut, ville de kanskje fått flere kunder. Småbutikker som våger å tenke nytt, får ofte mange kunder. Det gjelder bare å markedsføre seg, slik at kundene vet hvor man er. Mange kunder er også lei av kjøpesentre, og vil ha tilbake småbutikkene.

Jeg våger i hvert fall å skille meg ut. Jeg går min egen vei, og prøver å finne min egen nisje. Det tar kanskje litt tid før jeg blir kjent og begynner å tjene godt, men det handler jo også om å trives med det man gjør. Jeg husker hvor redde alle var for å skille seg ut på ungdomsskolen. Hvis man skilte seg ut, ble man mobbet. Nå ser jeg på det å være annerledes som noe bra. Hvorfor skal alle være like? Bruke like klær, like de samme tingene og oppføre seg som alle andre? Det blir jo bare dumt. Det er mye bedre å være seg selv. Vi bør glede oss over forskjellene, i stedet for å kopiere andre. Hvis vi kopierer andre, blir vi jo alle bare dårlige kopier, ikke sant? Da er det bedre å være en original!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *